Brokenhearted

How...

can I...

still be...

alive... 

when there are 

two. 

huge. 

holes. 

in my heart...  

When I lost you

Norsk tekst under bildet.

I lost our winters.

The dark time of the year that held

long candle-lit evenings on the couch

with a book each,

or a TV movie, with

intertwined fingers and

flirting toes.

I lost our springs

that were filled with joint expectations of

more light, longer days,

and the joy of having left

the heaviest part of the year behind.

I lost our summers.

Long days of both work and leisure,

long evenings on the deck

with a shared bottle of wine

and northwestern sunsets over the lake.

I lost our autumns,

with diminishing light, shorter days,

our annual vacation trips.

I lost you in the shift between

autumn and winter.

At the gateway to the dark months,

and as the leaves were falling,

you drew your last breath and

made your own transition.

I lost our intimate togethernes as

friends and lovers in body and soul,

our life partnership as husband and wife.

I lost all our plans and dreams,

our wishes and challenges.

I lost who I was

and who I would have grown into

with you.

You were my days and nights,

my seasons and years,

my past, present and future.

When I lost you,

I also lost myself.

Jeg mistet vintrene våre.

Mørketida med kvelder i sofakroken,

stearinlys og hver vår bok,

eller en film på TV,

med fingre flettet i hverandre

og flørtende tær.

Jeg mistet vårene våre,

med den felles forventningen

om lysere tider og

gleden over å ha lagt den

tyngste delen av året bak oss.

Jeg mistet somrene våre.

Lange dager med både arbeid og fritid.

Lyse kvelder på terrassen

med en delt flaske vin,

og solnedganger over vannet i nordvest.

Jeg mistet høstene våre.

Lyset som minket, dagene som ble kortere.

de årlige ferieturene våre.

Jeg mistet deg i overgangen

mellom høst og vinter.

Ved inngangen til de mørke månedene,

og sammen med løvet som falt

pustet du ut for siste gang

og startet på din egen overgang.

Jeg mistet vår intime samhørighet

som venner og elskere i kropp og sjel,

vårt livspartnerskap som mann og hustru.

Jeg mistet alle våre planer og drømmer,

våre ønsker og utfordringer.

Jeg mistet den jeg var,

og den jeg ville ha utviklet meg til å bli

sammen med deg.

Du var mine dager og netter,

mine årstider og år,

min fortid, nåtid og framtid.

Da jeg mistet deg,

mistet jeg også meg selv.