Aloneness

The kind of loneliness
that comes after having been with friends,
the kind that hits you in the gut and
hurts so bad
it doubles you up,
so profound and
so deep.
So different from the other kind that
seeps in during long days of
being alone,
the kind that leaves you limp,
passive and
heavy with resignation.

(Den slags ensomhet

som kommer etter at du har vært

sammen med venner,

den sorten som treffer deg i magen, 

så dyp

så vond at

du står dobbel.

Så anderledes enn den andre sorten

den som kryper inn i løpet av 

lange ensomme dager,

den sorten som gjør deg 

passiv og

tung av resignasjon.)