Apologies

In my mind, I alternate between 

apologizing for you and

yelling at you

for not being here any more. 

I feel like I am less than half of 

who I was with you,

and that without you

I feel an obligation to fill 

both our roles.

So I keep apologizing for 

not being able to 

even fill my own role.

I hodet mitt veksler jeg mellom å 

unnskylde deg og

å kjefte på deg

for at du ikke er her lenger.

Det føles som jeg er mindre enn 

halvparten av

den jeg var sammen med deg,

men og at uten deg her må jeg fylle 

begge rollene våre.

Og så driver jeg å ber om 

unnskyldning for at jeg

ikke engang kan fylle 

min egen rolle.