My word for 2018:
My Choice

Saturday, December 15, 2018

Brokenhearted

How...
can I...
still be...
alive... 
when there are 
two. 
huge. 
holes. 
in my heart...  


Sunday, November 11, 2018

When I lost you

Norsk tekst under bildet.
I lost our winters.
The dark time of the year that held
long candle-lit evenings on the couch
with a book each,
or a TV movie, with
intertwined fingers and
flirting toes.

I lost our springs
that were filled with joint expectations of
more light, longer days,
and the joy of having left
the heaviest part of the year behind.

I lost our summers.
Long days of both work and leisure,
long evenings on the deck
with a shared bottle of wine
and northwestern sunsets over the lake.

I lost our autumns,
with diminishing light, shorter days,
our annual vacation trips.

I lost you in the shift between
autumn and winter.
At the gateway to the dark months,
and as the leaves were falling,
you drew your last breath and
made your own transition.

I lost our intimate togethernes as
friends and lovers in body and soul,
our life partnership as husband and wife.
I lost all our plans and dreams,
our wishes and challenges.
I lost who I was
and who I would have grown into
with you.

You were my days and nights,
my seasons and years,
my past, present and future.
When I lost you,
I also lost myself.






Jeg mistet vintrene våre.
Mørketida med kvelder i sofakroken,
stearinlys og hver vår bok,
eller en film på TV,
med fingre flettet i hverandre
og flørtende tær.

Jeg mistet vårene våre,
med den felles forventningen
om lysere tider og
gleden over å ha lagt den
tyngste delen av året bak oss.

Jeg mistet somrene våre.
Lange dager med både arbeid og fritid.
Lyse kvelder på terrassen
med en delt flaske vin,
og solnedganger over vannet i nordvest.

Jeg mistet høstene våre.
Lyset som minket, dagene som ble kortere.
de årlige ferieturene våre.

Jeg mistet deg i overgangen
mellom høst og vinter.
Ved inngangen til de mørke månedene,
og sammen med løvet som falt
pustet du ut for siste gang
og startet på din egen overgang.

Jeg mistet vår intime samhørighet
som venner og elskere i kropp og sjel,
vårt livspartnerskap som mann og hustru.
Jeg mistet alle våre planer og drømmer,
våre ønsker og utfordringer.
Jeg mistet den jeg var,
og den jeg ville ha utviklet meg til å bli
sammen med deg.

Du var mine dager og netter,
mine årstider og år,
min fortid, nåtid og framtid.
Da jeg mistet deg,
mistet jeg også meg selv.